Velsignelse og forbannelse

Publisert 16. November 2026

Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken

Domssøndagen, 22. november, 2026

Prekentekst: Matteus 25,31–46

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot et av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er to måter å leve på. Den ene fører til forbannelse, den andre fører til velsignelse.

«Sterke ord», sier du kanskje.

Ja, men Jesus forsøkte aldri å pynte på sannheten for at den skulle være enklere og lettere å forholde seg til.

Til den ene gruppen vi leser om i teksten, sier Gud: «Dere er velsignet! Ta imot den arven som er gjort i stand for dere» Til den andre gruppen sier Han: «Dere er forbannet, gå bort fra meg.»

Hva var det som skilte de to gruppene mennesker og som gjorde at de fikk så forskjellige tilbakemeldinger?

Kort oppsummert er det beste svaret på det spørsmålet: Det handlet om hvordan de hadde levd livene sine.

Den ene gruppen hadde stilt opp for andre, hjulpet og støttet, sett behov og fylt dem, antakelig på bekostning av sine egne bekvemmeligheter.

Den andre gruppen hadde bare levd for seg selv og sine egne lyster og følelser, uten tanke på sine medmennesker.

Frelsen er uavhengig av mine gode gjerninger. Frelsen er helt og fullt en gave. Jeg skal bare ta imot. Men for alle oss som ikke blir frelst på samme måte som den ene røveren på korset – han som døde rett etter at han hadde tatt imot Jesus – handler det om det livet vi lever etter at vi er frelst. Det handler om å vise det kristne livet i praksis ved at vi handler som Jesus ville gjort; hjelper, støtter, trøster, har omsorg og viser medlidenhet. Og disse tingene kommer ikke ut fra vår onde natur, men fra Jesu liv i oss.

Den gruppen som ble forbannet hadde kanskje aldri blitt frelst, var bare kristne i navnet? Vi vet ikke, men denne historien viser oss at det er viktig å leve ut Kristus-livet i hverdagen, så verden kan se at vi er Guds barn. Vi blir ikke frelst ved å gjøre gode gjerninger, men når vi er frelst, gjør vi gode gjerninger fordi det er Guds natur, og Guds natur er i oss.

 

 

 

 

 

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone