«Gud elsker en glad giver – så ikke gi mer enn at du føler deg glad».
Slik sto det å lese på et skilt som hang over en kollektbøsse i en kirke i en svensk fornøyelsespark. Gud elsker en glad giver (2 Kor 9,7) – og tilføyelsen er for så vidt i tråd med apostelens formaning om ikke å gi av ulyst eller tvang.
I vår tid er det ikke så ofte gaver til Guds rike gis i kontanter, det skjer via Vipps. Fra min barndom husker jeg at hver gang vi var med foreldrene våre på møter, fikk vi ei krone hver for å legge i kollektkurven når den gikk forbi. Et kronestykke representerte en viss verdi den gangen; det var mange ting man kunne få for det.
Jeg foretrekker fremdeles å legge kontanter i kollektkurven framfor å vippse hvis jeg skal gi noe i et møte. Det er litt mer personlig; det er litt mer i pakt med barndommens følelse av å være «en glad giver» når kurven går forbi en der man sitter i benkeraden.
url