Død og fare

«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» (Sal 23,4).

Har du noen gang vært i en situasjon hvor du tenkte at alt var over? Det er ingen god opplevelse. Men hva sier skriftstedet over om en slik situasjon? At jeg ikke skal frykte for noe ondt. Dødsskyggens dal kan bety at vi nærmer oss slutten av livet, men det kan også være et bilde på et liv med vanskelige og farlige utfordringer. Og sammenliknet med himmelen og det evige livet hos Gud, er livet på jorda som en dødsskygge. Men Gud gir oss håp og tro til å komme igjennom dødsskyggen som omgir oss. Jeg behøver ikke frykte det onde, for Han er med meg og Hans ord og Ånd trøster meg. 

Vi synger i en salme: «Han hjelper i brattaste bakkar og stør deg når vegen vert smal.»

Ja, en slik Gud har vi, og vi kan være trygge uansett hva som skjer.