Gud eller keiseren?

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

21. søndag i treenighetstiden, 18. oktober, 2026

Prekentekst: Matteus 22,15–22

Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.

LAST NED ANDAKTER PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det kan virke som om «enten/eller» er en slags ryggmargsrefleks hos mange mennesker. «Svart/hvitt», «stygt/pent», «snill/slem», «god/ond». Foretar Jesus en slik kategorisering i dagens tekst, for eksempel når det gjelder hvordan man som troende skal forholde seg til en sekulær eller kanskje til og med gudsfiendtlig makt?

Slik jeg leser den, gjør han det stikk motsatte. Han avviser en slik måte å tenke på. Når han ber oss å «Gi keiseren hva keiserens er», kan dette vanskelig leses annerledes enn at også verdslige myndigheter har sin legitimitet. Og selv om neste del av setningen er å gi «Gud hva Guds er», betyr ikke det at det er vanntette skott mellom det sekulære samfunnet på den ene siden og det religiøse liv på den andre.

Det finnes trosretninger som nærmest demoniserer det faktum at det finnes en sekulær statsmakt og sekulære myndigheter. De deltar ikke ved valg og nekter å gjøre samfunnstjeneste, bare for å nevne noe. De mener at man må velge mellom Gud og keiseren. «Det er viktigere at keiseren er en god keiser enn at han er en god kristen», som den italienske filosofen Niccolò Machiavelli skrev i boka Fyrsten som kom ut i 1532.

Paulus er inne på det samme: «Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud» (Rom 13,1). Noen vil kanskje da henvise til Peters ord: «En skal lyde Gud mer enn mennesker» (Apg 5,29), noe som igjen viser hvor utilstrekkelig «enten/eller»-strategien er i møtet med den virkeligheten livet stiller oss overfor som medlemmer av og deltakere i et fellesskap med levende, virkelige mennesker.

Jesus var selv en del av større menneskelige fellesskap, både sosialt, religiøst og som samfunnsborger. Ja, han betalte til og med skatt (se Matteus 17, 25)!