Hva om det finnes noe mer?

Hjemme har vi gjerne radioen på mens vi gjør de faste morgenritualene knyttet til frokosten, kanskje litt morgengymnastikk og kaffekoking. Radioen er nok først og fremst kilde til såkalt «infotainment»; kombinasjonen av informasjon og underholdning, men også til refleksjon.

Som når artisten Ella Lockert synger «Hva om det finnes noe mer?»

Det er en tekst om å stanse opp og undre seg litt. Om å være litt spørrende og usikker, men også om å være håpefull, om å ta sjansen på – ja, at det finnes noe mer. Kanskje en evighet?

Sangen munner ut i noe som nærmest må kunne kalles en bønn: «Si at det finnes noe mer/si meg at du kjenner det/Vi kan være evige». Sommeren 1972 arrangerte Norges KFUK-KFUM et stort stevne i Bergen der mottoet var nettopp dette: Livet er mer. Stevnet er nok glemt, men utfordringen og mye av det stevnet inspirerte til, lever. Jo, det finnes noe mer.