Jesu venner

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

20. søndag i treenighetstiden, 11. oktober, 2026

Prekentekst: Johannes 11,1–5

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

En sang som ikke brukes lenger, men som jeg husker fra min oppvekst i Frelsesarmeen, heter «Jeg er glad jeg hører med blant Jesu venner». Han som skrev den, ble senere min første sjef da jeg var ansatt ved Krigsropets redaksjon.

Den bibelske fortellingen om søskenflokken i Betania får meg alltid til å huske på denne sangen. Jeg kjenner meg igjen i den. Jeg er også glad for «å høre med blant Jesu venner», og over å vite at han kjenner meg.

Vi vet ikke noe om når vennskapet mellom Jesus og søskentrioen oppsto. Men hjemmet deres i Betania var tydeligvis et fristed for Jesus på hans vandringer.

Teksten vår avrundes med et av de få gløtt vi får inn i Jesu private følelsesliv, at han var glad i dem. Det var sikkert ikke tilfeldig at den eneste gangen Jesus ga navn til en av personene i sine lignelser, kalte han vedkommende Lasarus. Meldingen om at Lasarus slet med helsa, var slik: «Han som du er så glad i, er syk».

I sin avskjedstale til disiplene sa Jesus: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere (…). Jeg kaller dere venner» (Joh 15,15).

Det er mange former for vennskap. Jeg har 350 venner på Facebook. Det er alle kategorier av bekjentskaper, fra tidligere kolleger, omgangskrets, slektninger, nær familie og selvsagt nære, gode venner.

Ordet «venner» er sentralt i den kristne selvforståelsen. Kvekerne heter egentlig «Vennenes samfunn», det finnes «pinsevenner» og «frie venner». Selv tilhører jeg en trosretning der det er lang tradisjon for å kalle hverandre «kamerater».

Dagens tekst er innledningen til den kjente beretningen om da Lasarus ble syk og døde, og Jesus som for tredje gang vekket en som var død, tilbake til livet. Det er i denne fortellingen vi finner Bibelens korteste vers: «Jesus gråt» (vers 35). Mer enn at han gråt over en venn, gråt han sammen med vennene sine. Slik venner kan.