Det man ser og ikke ser

Samuel hadde fått et spennende oppdrag. Han skulle oppsøke en mann med mange sønner, og en av disse sønnene skulle han salve til konge over Israel. Det var snakk om åtte brødre, og Samuel må ha tenkt at her var det nok å velge mellom. De unge mennene ble ført inn, den ene etter den andre, staute og kjekke var de alle, «kongemateriale», tenkte Samuel om hver og en.

Men det var ikke noen av disse som skulle bli konge. Til slutt måtte den yngste av sønnene, David, hentes inn. Han var opptatt med å gjete sauene til Isai, og i ledige stunder spilte han harpe og diktet små vers. Han var yngst. Kanskje var han ikke like staut som de sju eldre brødrene. Men det var ham Gud hadde utvalgt. Hver gang hadde Samuel hørt samme melding: «For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet» (1 Sam 16,7). Ikke noe galt sagt om Davids brødre, men det var den yngste som var Guds utvalgte redskap.