Å reise hjem

Blant speidere finnes et sportegn som består av en sirkel og en prikk i midten. Er det lagt ut i naturen, består sportegnet av løv i en sirkel og en stein i midten. Det betyr «Jeg er gått hjem».

Tegnet har blant annet vært brukt i dødsannonser eller i andre meldinger når den som er gått bort, var, eller hadde vært, engasjert i speiderarbeidet.

Det er lang tradisjon blant kristne å beskrive det å dø som at man har reist hjem – «hjem til Gud» eller «hjem til himmelen» er også uttrykk som ofte brukes i forbindelse med slike meldinger. Andre er litt blygere: I en avis jeg leser hver dag, har slike meldinger overskriften «Veis ende». Å komme til «veis ende» er et uttrykk for å ha nådd fram til et mål. Det kan ha vært flere slike underveis – «delmål», kanskje? – men det er ett hovedmål. Det er hjemmet i bestemt form entall. Det er der man ønsker å stanse. For evig? Gjerne det! «Jeg er gått hjem!»