Jesus skjerper tonen

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

19. søndag i treenighetstiden, 4. oktober, 2026

Prekentekst: Matteus 5,20–26

Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror eller søster, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror eller søster: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror eller søster har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror eller søster. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Den amerikanske forfatteren og humoristen Mark Twain skal ha sagt: «Det er ikke de avsnittene i Bibelen jeg ikke forstår som volder meg mest bry. Det er heller dem som jeg forstår så altfor godt». Dette ville kanskje vært et slikt avsnitt?

Teksten er en del av Bergprekenen. Den begynner med det vi kaller Saligprisningene, og deretter beskriver Jesus de troende som jordens salt og lys, men så skjerper han tonen.

Nå kommer disse krevende ordene som dagens tekst nær sagt hamrer inn. Jesus siterer Moseloven, for så å utdype og forsterke den: «Dere har hørt det er sagt (…) men jeg sier dere».

Jesus talte til en forsamling som kjente loven, og derfor viser han dem at loven ikke bare rammer dem som utfører de direkte handlingene, som drap, men også vonde tanker, vonde ord, sinne og fornærmelser – det vi i dag ville kalle «karakterdrap». Mer enn å skjerpe forståelsen av loven, ønsker Jesus å vise lovens utilstrekkelighet.

Teksten kan derfor oppsummeres i én setning: Kjærlighet til Gud og forakt for medmennesker kan ikke kombineres. Det hører ikke sammen. Det er dette Jesus peker på når han i innledningen til teksten sier til dem som hører ham tale at «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket».

Det er dette han mener når han sier: «Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt offer!» Skal din gudstjeneste være troverdig, ikke for andre mennesker, men for Gud selv, kan du ikke ha en holdning som gjør at du ser ned på en nabo eller på folk av andre raser eller religioner.

Så lett begripelig er denne teksten.

Så vanskelig er den å etterleve.