Forvalte eller forbruke?

«Forvalteransvar» er et ord som brukes både i teologien og politikken. Det har et innhold som går helt tilbake til urfortellingen i Bibelens aller første kapittel. Det var på skapelsens siste dag at Gud ga menneskene ansvaret for å forvalte både dyrene, fiskene og fuglene (1 Mos 1,28-31).

Det å få så vide fullmakter, er samtidig et stort ansvar. Jesu lignelse om talentene handler egentlig om mye av det samme (Matt 25,14-30): Å forvalte det man er blitt betrodd og ikke verken forbruke det eller på annen måte skusle det vekk.

Å bli betrodd et forvalteransvar innebærer også at man en dag skal kunne legge fram et regnskap for verdiene man fikk ansvaret for. Så er da også «klimaregnskap» blitt et begrep i den politiske debatten. Når arter utryddes og naturen ødelegges, sier det noe om at forvalteransvaret ikke er tatt på alvor. Det er ikke bare politikk, det er også teologi.