Etter snart 50 år som bilfører og -eier, har jeg resignert og investert i en el-bil. Skepsisen har vært stor, betenkelighetene mange. Kompromisset «hybrid» var lenge det lengste jeg ville strekke meg til.
Nå er det imidlertid el som gjelder, og selv med en del finesser man ikke er helt fortrolig med, går det greit. En av forandringene er at man ikke lenger behøver å følge med på bensinprisene. Har man kjørt langt og panelet i bilen – det heter vel ikke dashbord lenger? – forteller at nå trengs det påfyll, kan man enten lade opp hjemme eller på en ladestasjon.
Det er en observasjon med et element av andakt i seg. I troslivet er det alltid et behov for «påfyll» eller «fornyelse». I kristen sammenheng har vi snakket om behovet for å «lade batteriene» siden lenge før den første el-bilen trillet på veiene våre. «Men de som venter på Herren, får ny kraft», sier Bibelen (Jes 40, 31).
url