– Lukk deg opp!

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

16. søndag i treenighetstiden, 13. september, 2026

Prekentekst: Markus 7,31–37

Siden forlot [Jesus] Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale».

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER
 

Det er en lang tradisjon for at en uke i slutten av september blir markert som en internasjonal uke for døve. Da settes det søkelys på døves menneskerettigheter og på deres tegnspråk, kultur og fellesskap. Som en del av denne tradisjonen er det også i mange sammenhenger blitt arrangert gudstjenester der det er satt fokus på kristent arbeid blant døve. Så sent som i 2017 opprettet FN 23. september som den internasjonale tegnspråkdagen.

Det har vært mange myter knyttet både til døvhet og blindhet i historiens løp, blant annet at det skyldtes Guds straff. Slike myter eksisterte også på Jesu tid, selv om Jesus selv avviste dem. Men kirken var ikke like klar. Først på 400-tallet kunne en døv bli døpt, for eksempel, og ikke før på 1000-tallet godtok man at døve giftet seg.

I Moseloven het det: «Du skal ikke forbanne en døv og ikke legge stein i den blindes vei» (3 Mos 19,14). Det finnes flere fortellinger i evangeliene om at Jesus helbredet mennesker som enten var døve eller blinde. Vår tekst i dag er kanskje den mest kjente av disse. Ofte kalles den for «effata-beretningen» etter det ordet Jesus brukte da han åpnet mannens ører. Det er et arameisk ord som betyr «lukk deg opp» – «åpne deg».

Det var en mye større sosial utfordring å være døv på Jesu tid enn det er i dag. Selv om det er grunn til å tro at døve alltid har hatt mulighet til å kommunisere med hverandre via ulike former for tegnspråk, er dette i dag anerkjent som et språk på en helt annen måte. Tegnspråk har status som minoritetsspråk. Dagens tekst handler derfor ikke bare om fysisk døvhet eller blindhet. Den handler også om at Jesus er den som åpner ører slik at vi kan høre og forstå hans ord, eller gir syn og forståelse til den som er blind for hans gaver. Da gjelder ordene fremdeles: «Han får døve til å høre og stumme til å tale.»