Guds rike er et bakvendtland

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

15. søndag i treenighetstiden, 6. septemer, 2026

Prekentekst: Matteus 5,38–48

Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann». Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende». Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.  Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Overskriften om bakvendtlandet var det professor Hans Kvalbein ved Menighetsfakultetet som kom med da han ga ut en tobinds kommentar til Matteusevangeliet i 1989. Bøkene står i hylla mi ennå. Et «bakvendtland» er en god beskrivelse av evangeliet. Ikke minst gjelder det for de versene som er denne søndagens prekentekst.

Teksten er en del av det vi gjerne kaller «Bergprekenen». Den begynner med saligprisningene, og så lar Jesus formaningene og undervisningen bre seg ut over et stadig større område. Hele talen er en lang tekst som fyller tre fulle kapitler i Matteusevangeliet.

I det avsnittet som er denne søndagens tekst, snakker Jesus om hvordan vi skal møte motstand og fiendskap fra våre omgivelser. Og det er her «bakvendtlandet» kommer inn.

Reaksjonen «øye for øye, tann for tann» var ikke bare kjent fra Moseloven, men også fra langt eldre jus. Den ble nok ikke praktisert bokstavelig i det gamle Israel, men ideen lå likevel i bunnen som et premiss. Jesus snur dette 180 grader; han innbyr oss til «bakvendtlandet»: Å vende det andre kinnet til, ikke bare gi skjorta, men kappen også, og å gå en ekstra mil.

Likevel er det ikke først og fremst en ny form for jus og rettspraksis Jesus introduserer. Det er en ny måte å tenke på. Litt lenger ut i Bergprekenen, når Jesus legger fram bønnen «Fadervår», ser vi et uttrykk for det samme: «…og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (Matt 6,12).

Evangeliet handler ikke om gjengjeldelse eller om å svare med samme mynt. Det handler om tilgivelse; både det å være tilgitt og selv å kunne tilgi. Det handler om å praktisere bakvendtlandets logikk, logikken som ligger i det andre kinn og den ekstra mil.

Hvis vi skal ta Jesu ord på alvor, er ikke kristendom bare nestekjærlighet; det er også fiendekjærlighet. Slik er det i bakvendtlandet Guds rike.