Visdom fra sandhaugen

En liten jente spurte faren sin om hvordan Gud er. Han tok henne på fanget og sa: Tenk deg at du spadde sammen all sanden på lekeplassen din til en stor haug. Se for deg at du tok all sanden i alle sandkasser i hele verden til den samme haugen. Så hentet du all sand fra badestrendene i verden. Det blir en stor haug! Sett at du så tok all sanden fra alle verdens ørkener og tømte den over sandfjellet ditt. Så slikker du den ene pekefingeren din og stikker den inn i haugen. Med den andre pekefingeren får du tatt bort alle sandkornene til du har bare ett igjen. Det sandkornet er hva vi vet om Gud, og all den andre sanden er hva vi ennå har å lære.

Fortellingen fra Calvin illustrerer vakkert hva Bibelen sier: «Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver?» (Rom 11,33f).