Arbeiderne i vingården

Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken Norge

Vingårdssøndagen, 14. søndag i treenighetstiden, 30. august, 2026

Prekentekst: Matteus 20,1–16

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’ Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Hvordan oppfører rettferdighetssansen din seg når du leser denne teksten? Blir du sint, fornærmet, opprørt eller glad? Denne teksten utfordrer oss på dypet rundt hva som er rett og rimelig. En «rettferdig» lønn vil være at alle får likt betalt for hver time de arbeider. Flere timer, mer lønn, færre timer, mindre lønn. Men slik er det ikke i Guds rike. Liknelsen begynner med at dette er et bilde på himmelriket. Altså er ikke himmelrikets rettferdighet som jordisk rettferdighet.

La oss se grundigere på dette.

De første som ble ansatt, trodde de skulle få mer lønn enn avtalt siden de sist ansatte fikk samme lønn som dem. Men de fikk akkurat det de var lovet: én denar for dagen. De ble sure og murret! Det var et tegn på stolthet. Og «Gud står de stolte imot...» (1 Pet 5,5a). Og «Et menneskes stolthet fører ham til fall, (Ordsp 29,23a). De opphøyet seg selv over det som var avtalt, og ble stolte. Og andre del av versene over sier: «…men de ydmyke gir han nåde» og «…den ydmyke vinner ære.»

I Guds rike gjelder nåde over gjerninger. De første arbeiderne mente at de hadde arbeidet hardt og lenge og fortjente sin lønn. Men Gud viste nåde også til dem som kom sist. Og nåden er en gave, ikke en fortjeneste.

Det tredje vi kan lære av denne lignelsen er at verdslig suksess ikke er en garanti for åndelig status. Jesus advarte mot det i Matteus 7,21: «Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.»

Og hva er Guds vilje?

«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mi 6,8).