Leve i nåden

Noen synes det er merkelig at kristne snakker om å leve i nåden, vokse i nåden, glede seg i nåden, eller negativt: Gå bort fra nåden. Men det er ikke så rart. Guds nåde innebærer noe dagferskt og fornyende. Vi kommer i et rett forhold til Ham ved å høre, ikke ved å gjøre. Ved tro, ikke ved gjerninger. Ikke prestere, men bli hjelpeløs. Ved å ta imot, ikke ved å ofre. Hele tiden fristes vi til å vinne velvilje hos Gud ved å blankpusse fasaden. Men vi blir frelst av nåde.

En kristen vismann har sagt: Det går ikke an å ta imot en porsjon av nåde som skal vare i seks måneder. Like lite som du kan spise for et halvt år av gangen. Du kan ikke puste inn dypt og tenke at du har fått nok luft for neste uke. Vi kan tillate oss å ta imot Guds store forråd av nåde, tilgivelse og kraft fra dag til dag, etter hvert som vi trenger den. Gleden og takken for tilgivelsen kan bli ny hver dag. Det er å leve i nåden.