Det er fullt forståelig at en som har opplevd noe ille i en kirke, eller møter kristne mennesker som oppfører seg stygt, dermed konkluderer med at man selv ikke ønsker å være i et kristent fellesskap. Men la oss stoppe opp et øyeblikk. Ikke for å komme med lettvinte klisjeer om at du bare må prøve litt hardere, lytte mer til presten, eller at opplevelsen din sikkert ikke er så ille, bare du tenker deg om. Slike ord er en korttenkt fornærmelse. Men la oss stoppe opp et øyeblikk, for å huske på at absolutt alt kan bli forvridd. Kjærlighet og nestekjærlighet – i likhet med kirke – kan også bli forvridd. Det samme kan musikk, poesi, oppfinnelser, matematikk og endeløst mye annet. Men kjærlighet i seg selv er en god ting. Musikk, matematikk og poesi i seg selv er en god ting. Det samme er kirke. Alt kan bli forvridd, men ikke gi opp det som egentlig skal være godt. Det finnes mange kirker der ute, som kan gi deg det trygge fellesskapet du skulle ha hatt.