Reiser landet rundt med «Norges grunnstein»

Forestillingen har undertittelen «Bønnen som fødte vår nasjon og loven som bygde den». Den er sammensatt av et multimediashow, et skuespill og musikkinnslag som er flettet sammen. Bak står blant andre foreningen Himmelske toner som i fjor sommer arrangerte en konsert i Nidarosdomen som en takk til Gud for tusen år med evangeliet i Norge.

LAST NED SAKEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Himmelske toner samarbeider med Ungdom i Oppdrag (UIO), Kvinner i Netterk, Nettverk for menn, Nasjonalt Bønneråd og UIOs forlag Proklamedia om turneen som startet i Ålesund torsdag og fortsetter i Oslo 25. april. Videre går ferden til Kristiansand, Sandnes, Trondheim, Bodø, Tromsø og Kirkenes hvor den ender 5. mai. Helt i nordøst finner forestillingen sted enten i Grense Jakobselv kapell eller i Svanvik kirke helt inntil grensen mot Russland.

– Det ligger et statement i dette om at her begynner Norge, sier prosjektleder Håvard Sand til Kristelig Pressekontor.

Etter forestillingen i Finnmark vender man blikket sørover mot Moster på Bømlo hvor det blir en større 1000-årsmarkering den første helga i juni. Der settes det opp en konsert som blir en variant av den man hadde i Nidarosdomen i fjor.

«Norges grunnstein»

Med seg på den lange veien mellom Kirkenes og Kristiansand vil Himmelske toner ha med seg en 70 kilo tung stein som de kaller «Norges grunnstein». Den er en kopi av tingsteinen på Moster som man mener Olav den hellige sto på da han erklærte kristenretten innført i 1024. «Steinen» er framstilt av kunstneren Martha Kristensen fra Bømlo og laget av tre, netting, en slags duk og av flytende polyester. Så er den malt for å få den til å ligne en ekte stein.

På originalen ved utescenen Moster Amfi har Kong Olav V, Kong Harald V og Dronning Sonja fått sine navn risset inn, og på scenen framføres årlig sagaspillet Kristkongane på Moster, også kalt Mostraspelet, med Mostratinget som ramme.

Mostratinget fant sted ved Moster gamle kirke som er fra tidlig 1100-tall. Her la Olav den hellige sammen med biskop Grimkjell fram kristenretten og fikk den innført med støtte fra mektige bønder. Etter hvert ble så loven vedtatt på de ulike lagtingene, og man kan derfor se på kristenretten som den juridiske innføringen av kristendommen i Norge.

– Ikke magisk

– Det er ikke noe magisk med denne minnesteinen, men da israelskfolket krysset Jordan, står det at de tok tolv steiner som skulle være tegn for barna, og vi tenker at det vi kaller «Norges grunnstein», skal være et tegn for vår generasjon, sier Håvard Sand.

Han er ikke sikker på hvor «steinen» vil bli plassert når turneen tar slutt, men kanskje på UIOs hovedbase, Grimerud gård i Stange.

På den ene siden av steinen står følgende tekst fra Sakarja 3,9: «Se jeg risser en innskrift på denne stein. Jeg stryker ut dette lands skyld på en eneste dag».

På den andre siden står det: «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst, og be til den Hellige Krist om et godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans, og Gud være venn til oss alle».

– Dette viser til det Olav Haraldsson skal ha sagt da han trådte i land på Moster og møtte bøndene på tinget der, sier Sand.

Fedrelandssalmen

Han sier rammen om forestillingen er fedrelandssalmen som Elias Blix skrev i 1891, Gud signe vårt dyre fedreland.

– Denne salmen forteller historien vår, og forestillingen avsluttes med at alle synger den.

– Hva ønsker dere å nå ut med gjennom forestillingen?

– Norge er blitt et velsignet land, og vi vil fortelle historien om hvilke verdier som bygde vår nasjon. Vi må ikke glemme grunnlaget som kom med kristenretten og ikke skjære av den greina vi sitter på. Dette er blitt en glemt historie, så det handler også om å vekke folk så de oppdager det som var det største skiftet i vår nasjon og kanskje den eneste revolusjonen vi har hatt, sier Sand og viser til at det var kristenretten som innførte menneskeverdet og sørget for at alle ble like for loven. Slik ble det også slutt på å sette ut barn i skogen.

– Selv de ufødte fikk verdi, og det er ikke den retningen vi i dag går i, bemerker han og viser til kontrasten mellom Odin og Kvitekrist og den siste setningen på minnesteinen, «Gud være venn til oss alle»:

– Den viser hvilken omveltning det var snakk om. Odin var ikke noens venn, men en gud som krevde offer, mens Jesus ofret seg selv. Denne ene setningen forteller om den grensesprengende forvandlingen som skjedde. Vi gikk fra å være et ættesamfunn til å bli et rettssamfunn, fra en kultur som feiret det sterke og voldelige, til dyder som kjærlighet, ydmykhet og måtehold.

Musikalsk ansvarlig for forestillingen er Arild Stav, mens Filip Stav gestalter Olav den hellige og Magnus Lagabøte, og Hans Nielsen Hauge trer fram i Alv Magnus’ skikkelse. Forestillingen ledes av Håvard Sand og Ole Petter Erlandsen. Sistnevnte lanserer i disse dager også boka Anno 1024 hvor det trekkes fram at vi vet at våre forfedre dro i viking, men ikke hva som fikk dem til å slutte med det, etter forfatterens mening en forsømt fortelling.

Invitasjon til bønn

Forestillingen trekker også fram to andre viktige personer for utviklingen av det kristne Norge: Magnus Lagabøte og Hans Nielsen Hauge.

Loven fra Moster bygde en grunnmur for nasjonen, som Magnus Lagabøte så videreutviklet med sin landslov fra 1274. Også dette markeres på ulike måter i år.

Hauges rolle er også med, med henvisning til det han sang da han fikk sin berømte åndsopplevelse i åkeren: «Jeg og hva mitt er jeg gjerne vil miste om du alene i sjelen vil bo».

– Resultatet ble igjen store samfunnsmessige forandringer, og de la grunnlaget for vår nasjons gjenfødelse i 1814, sier Sand.

Han sier forestillingen også er ment som en invitasjon til bønn om nye vekkelser i vår tid, og gjerne bøyd mot øst.

– Bønnen ble skrevet inn i lovverket vårt i 1024, og teksten på steinen handler om å vende seg mot Jerusalem, sier han og viser til at altrene i norske kirker nesten alltid vender mot øst og at dette ikke er uten grunn. KPK