Den som tror på ham

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

Fjerde søndag i fastetiden, 10. mars, 2024

Prekentekst: Johannes 3,11–16

Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er underlig å tenke på at det kanskje mest kjente sitatet fra Jesu munn – «den lille bibel» – falt i en samtale mellom ham og bare én til: Den skriftlærde Nikodemus, som hadde oppsøkt ham om kvelden, mens det var kjølig og tanken var klar.

Teksten forteller at Nikodemus oppsøkte Jesus, men den sier ikke noe om hvordan han reagerte på samtalen, eller hva han gjorde da den var over. Kanskje var den første reaksjonen bare av typen «nå har jeg fått noe å tenke på»?

I «den lille bibel» både utvider og avgrenser Jesus hvem det er som blir frelst. Frelsen er ikke bare for en utvalgt gruppe eller et utvalgt folk. Samtidig er det heller ikke slik at man bare kan «cashe inn» frelsen uansett. Frelsen er for den som tror.

Var Nikodemus blant dem som trodde? Det vet vi ikke, men de to gangene til som hans navn er nevnt i Johannes-evangeliet, sier og gjør han ting som tyder på at han hadde «fått noe å tenke på». Den ene gangen ba han de skriftlærde om ikke å forhaste seg, den andre gangen var han med og hedret Jesus etter at han var død. Han glemte aldri samtalen med Jesus. Både den katolske og ortodokse kirke regner ham da også blant sine helgener.

«For så høyt har Gud elsket verden» og «slik må Menneskesønnen bli løftet opp». Det er ord som må ha tont i Nikodemus’ tanker og hans hjerte da han fikk høre både om Jesu død og hans oppstandelse. Da er det vel grunn til å tenke at han også husket fortsettelsen: «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Det er kjernen i evangeliet, så komprimert at det knapt fyller en halv twittermelding. Evangeliet gjelder ikke bare noen utvalgte. Det gjelder hver den som tror på Jesus. Også Nikodemus – og enhver annen. Man må bare ta imot det. Ikke bare som noe å tenke på, men som en utstrakt hånd og et tilbud om frelse.