Livet er ingen lek

Av Ivar Gjerdi, diakon, pensjonist og tidl. Generalsekretær

16. søndag i treenighetstiden, 25. september 2022

Prekentekst: Matteus 11, 16-19

Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’

For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Både forløperen Johannes og Jesus fikk erfare at mennesker er mestre i å finne unnskyldninger for ikke å ville ha noe med Gud å gjøre.

Det har alltid vært vanskelig å høre sannheten om seg selv og hva som er Guds vilje med våre liv. Jesus forsøker å forklare alvoret ved å tro at man bare kan leke sin egen lek. Selv om Gud i sin visdom og klokskap forsøker å rope dette inn i menneskers ører, så fortsetter man å gjøre nettopp det, som om Gud ikke eksisterte.

Døperen Johannes kom for å rydde vei for Jesus. Han var veirydderen og budbæreren om det nye som skulle komme. En helt ny tid. Så nytt og radikalt var det at han ble kastet i fengsel og endte sine dager under bøddelens øks.

Mange ønsker å holde Guds rike på avstand, og man søker alltid etter akseptable grunner for sin avvisning. Det var mye galt både med Johannes og Jesus. Johannes kom, han bodde i ødemarken, han spiste ikke og han isolerte seg fra menneskelig fellesskap. Folk sa, «Han har en ond ånd i seg.» Og de ble ikke bedre da Jesus kom, «Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere.» Jesus ble bedrøvet over menneskenaturens vranghet. For ham virket menneskene som furtne barn som forsøkte å leke på landsbytorget. Uansett hva som ble foreslått, så var det ikke bra nok, de ville ikke eller hadde ikke lyst til å gjøre det. Det er vanskelig å akseptere noe nytt. Vi vil gjerne ha det slik vi er vant til. Uansett hva som ble foreslått, så fant de feil ved det. Det er ikke så greit når den som har ører, ikke vil høre. Tenk om de hadde villet høre. Da ville ordene både fra Johannes døperen og Jesus vist dem hva som virkelig er stort og viktig. Ord som kan skape nytt liv og gjennomslagskraft i livet.

Det dreier seg om visdommen fra Gud. Med Jesus kom noe helt nytt. Nåde og frelse for syndere. Han sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Det er noen som trenger et guddommelig inngrep, både når det gjelder den legemlige og åndelige hørsel. Den Hellige Ånd må derfor komme oss til hjelp.