Barmhjertighetens hus

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon

5. søndag i åpenbaringstiden, 30. januar 2022

Prekentekst: Johannes 5, 1-15

Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.

Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Vi er ved Betesda, som betyr «barmhjertighetens hus.» En dam utenfor saueporten. Den lå nord for tempelplassen og ledet ut mot Kedrondalen. Her lå de syke, tett i tett. Noen hadde ligger der i flere år. Alle med håp om å bli friske. Men for noen blir ventetiden utålelig lang, særlig for han som hadde ventet i 38 år. Det føltes sikkert også urettferdig at det ikke var noen form for køordning. Alle ventet på at vannet skulle røre på seg. En engel kom fra tid til annen og rørte opp vannet, og den som da først kom ut i vannet ble frisk. Men han som hadde ventet så lenge, trengte hjelp for å komme uti, uten å få det. Men så kommer Jesus.

«Vil du bli frisk?» er spørsmålet Jesus stiller. Jesus valgte en som nærmest hadde gitt opp kampen om å komme først. Ved å gjøre slike under ville Jesus at folk skulle se at han var mer enn et menneske, at han var Guds sønn. Gud er Herre, og hans veier er ikke alltid slik vi ønsker eller forstår. Jesus gjorde Betesda til et barmhjertighetens hus, og han snudde opp ned på rekkefølgen. Den lamme var blitt oversett helt til Jesus kom, og han kjente ikke Jesus. Det viser svaret. Han trodde at vannet måtte bli opprørt. Med befalingen «Stå opp, ta båren din og gå» brytes begrensningen som ligger i det helbredende vannet. Mannen tar Jesus på ordet, tar båren og går til stor forargelse for jødene. Det var jo sabbat med strenge regler for hva man kunne foreta seg. Jødene får vite at det var Jesus som handlet, og de anklaget ham for at han helbredet på sabbaten og at han hadde forledet den lamme til å bryte sabbatsbudet. Og de begynner å forfølge ham. Men Jesus sier og gjør det som er hans oppdrag som Guds sønn. Han er tilgjengelig, også på en helligdag.

Vi skal med frimodighet få legge hverandre i Guds hender, også med bønn om helbredelse. Og Gud griper som før inn i menneskers liv, men ikke alltid slik vi håper og forstår. Og det kan føre til tunge prøvelser og mange hvorfor. Men vi skal vite at Gud alltid vil være der hos oss med sin omsorg, nåde og kraft.

 «Gi håpet rom i denne tid, hvor langt du enn er nede. Hos dem som taper i sin strid, er Herren skjult til stede. Ved Kristi verk skal du bli sterk og hvile i Guds fremtid.» (Svein Ellingsen).