Et bønnens hus?

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon

1. søndag i advent, 28. november 2021

Prekentekst: Matteus 21, 10-17 

Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

De fire evangelistene har alle tatt med fortellingen om da Jesus gikk inn og renset templet i Jerusalem. Matteus, Markus og Lukas plasserer fortellingen rett etter inntoget palmesøndag. Templet hadde ulike rom og flere forgårder. Tempelområdet var stort. I vår tekst står det at Jesus gikk inn på tempelplassen og jaget ut alle som solgte og kjøpte der. Tempelplassen og tempelet var blitt omgjort til markedsplass. Forherdelsen i folket kom til syne også i tempelet. Verdsligheten hadde trengt seg inn på hellig grunn. Offertjenesten var blitt en anledning til å lage forretning. Kjøpmennene bød fram feet sitt, og pengevekslerne raslet med de rette myntene. Med årene økte det moralske og åndelige forfallet. Guds ord og bønn ble byttet ut med kjøp og salg, penger, makt og posisjoner.

Men nå var grensen nådd for Jesus. «Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» Det var sterke alvorsord og en dom over situasjonen han opplevde. Når Guds hus svikter sin oppgave er det fare på ferde. Budskapet om frelse og frihet i Jesus må ikke forstumme. I bekjennelsen blir vi minnet om at «Kirken er de helliges samfunn, hvor evangeliet læres rent og sakramentene blir rett forvaltet.» Tempelrenselsen skal selvsagt ikke brukes til å advare mot utlodninger, basarer og julemesser. Disse gode aktivitetene har ikke til hensikt å skaffe den enkelte økonomisk fortjeneste. Pengene som samles inn går til å drive misjon og bygge Guds rike, og sette Guds navn og Jesus i sentrum.

Gudstro og frafall har vært gjennomgangstrekk gjennom hele historien. Nå er søkelyset på oss. Mange hevder med rette at vi lever i en alvorlig åndssituasjon med forfall på flere områder. Vår tekst bør få oss til å tenke på hvordan vi bruker Guds hus, kirker, bedehus og menighetslokaler. Hva står i sentrum for våre aktiviteter? Kanskje er det noe vi med fordel bør rydde ut. Viktigst er det at Jesus selv sier at det skal være et bønnens hus. Guds menighet trenger fremfor alt åndskraft, og det får vi når Guds ord får lyde klart og rent, slik at våre gudshus kan bli fylt med ånd og liv. Det er 1.søndag i advent, som minner oss om tiden som ligger foran med forberedelser og med behov for bønn og ettertanke med tanke på den kommende høytid. Det kan føre til en åndelig rengjøringsprosess i adventtiden.