For mange år siden leste jeg på et plankegjerde, like ved en kirke: «Jesus lever! Det blir ingen påskeferie!» Kanskje mente den som laget graffitien å protestere mot at påsken for mange bare handlet om fjellturer og ferie; kanskje mente vedkommende bare å være litt vittig.
For Jesus var påsken så visst ingen «ferie». Det var dager fylt av smerte og kamp. Men som han selv sa: «Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme» (Joh 12, 27).
Kanskje var graffitimakeren en prest eller medarbeider i en menighet? Da er påsken heller ingen ferie. Da jeg var ung frelsesoffiser – det var på den tida jeg så graffitien – var påsken en travel tid i menigheten, med møter og gudstjenester opptil flere ganger om dagen. Årsaken til denne travelheten lå også i innskriften på plankegjerdet: Fordi Jesus lever! Det gjør han fremdeles!