Skatter ligger meg bekjent aldri i veikanten. Ikke skatter som gjelder Guds Rike. Ikke skatter som gjelder vennskap, ekteskap eller visdom, og forresten heller ikke gull og diamanter. De må oppsøkes, graves etter, finnes og tas imot.
Det samme tror jeg gjelder for Herrens dyrebare skatter, det står tydelig omtalt i Ordspråkene 2,4, i dette tilfelle om visdom: «Om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, da skal du lære å frykte Herren, finne ut hva det er å kjenne Gud».
Men nå tenker jeg også på skatter som er skjult i mørket i våre liv, i vanskelige tider, i sorg og lidelse. - I Jesaja 45,3 står det: «Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at Jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud».
Han vil også møte oss i mørket!
url