Øyenvitnet Maria Magdalena

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

Påskedag, 21. april, 2019
Prekentekst: Joh 20, 1 – 10


Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Nest etter Jesus selv, er kanskje Maria Magdalena den personen vi er mest opptatt av når det gjelder påskedagsfortellingen. Hun var den første som fant den tomme graven; hun var den som fikk det mest personlige møtet med Jesus etter at han hadde stått opp fra de døde.
            I det som er denne dagens tekst spiller hun ennå en litt tilbaketrukket rolle. Hun ser at steinen er rullet vekk. Hun forstår at Jesus ikke er i graven lenger. Hun skynder seg tilbake og varsler Peter og Johannes. Det kan virke som hun møtte dem på veien - var de også på vei ut til graven? Så har hun tydeligvis fulgt med dem tilbake til graven, for etter at de to disiplene hadde gått hjem igjen, ble Maria stående, og egentlig er det der dagens tekst slutter at fortellingen om Maria begynner.
            Marias ettermæle er på mange måter definert av den salmeteksten en ung journalist i Kristiania skrev i 1890. «Maria Magdalenas jubel» kalte han teksten. I løpet av denne søndagen vil den bli sunget i hundrevis av kirker, bedehus, Frelsesarmé-lokaler, frikirker og menighetshus: «Å, salige stund uten like: Han lever, han lever ennu!»
            Norsk påskefeiring ble ikke den samme etter at denne salmen klarte å erobre norsk kristenhet med Johan Halmrasts tekst og Kristian Wendelborgs glade melodi. Så glad at det tok sin tid før Den norske kirke syntes de kunne bruke den.
            Ingen kommer nærmere en status som øyenvitne til Jesu oppstandelse enn Maria Magdalena. Hun var den første som så den tomme graven og hun var den første som møtte den oppståtte Frelseren. Hun søkte sin trøst i den døde og dvelte ved gravnatten kun. Så fikk hun den levende møte – å, salige, salige stund!
            God påske i selskap med den oppståtte Jesus!

 

Kristelig Pressekontor Holbergs plass 4, 0166 Oslo Tlf 938 74 525 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone