Å be som Jabes

Vi møter mange navn i Bibelen. Noen av dem dukker opp bare én gang. Jabes er et slikt navn. Han huskes på grunn av en bønn han ba: «Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd, befri meg fra ulykke og bevare meg fra smerte» (1 Krøn 4, 10). Midt i et bibelsk skrift som stort sett handler om ættetavler og slekt, dukker denne bønnen opp, og med en tilleggsopplysning: «Og Gud lot ham få det han hadde bedt om». 

For noen år siden kom det en bok som handlet om denne bønnen. Det er en bønn som sikkert kan forstås på flere måter. Trekker man ut bare det andre leddet i bønnen, kan den leses som en bønn om materiell suksess. Men lest samlet, er det en bønn om å leve i velsignelse og om å være trygg i Gud.

Jabes huskes ikke som en helt av typen David eller Daniel. Han huskes som Jabes. Han huskes som en mann som ba Gud velsigne seg – og som ble bønnhørt.