Korset vil jeg aldri svikte

Jeg ble kontaktet av  en menighet på Sørlandet. De hadde opplevd at flere unge asylsøkere hadde kommet til tro og blitt døpt. Så skjer det som vi har vært vitne til flere ganger, norske myndigheter tror ikke på deres historier. Jeg dro ut til Trandum for å møte en ukjent mann. Avtale ble  gjort, legitimasjon fremvist, etter grundig sikkerhetssjekk, satt jeg  på et spartansk besøksrom og ventet. Så kom han. En flott kar. Vi hadde 30 minutter til rådighet, en gavmild vakt spanderte 50. Samtalen ble raskt nær, personlig og Jesusfokusert. Troen, korset, kampen og uro for fremtiden. Vi fikk be sammen, jeg var aldri i tvil om at jeg satt sammen med en kristen bror, og ikke en fremmed. Han viste meg korset han hadde fått i dåpsgave. Det bar han frimodig. Jesus har vist meg hvem Gud er, sa han i takknemlighet.

To dager senere lettet flyet. Politieskorte. Påsatt  håndjern. Korset rundt halsen. Kabul neste. Det første bildet og Messengersamtalen viser en redd ung mann med korset rundt halsen på et hotell i det usikre og farlige landet. Hva som vil skje vet vi ikke, men korset vil han nok aldri svikte. 1 Kor 1,23 vi forkynner en korsfestet Kristus.