Velkommen hjem!

Av Ivar Gjerdi, pensjonist, tidl. generalsekretær og misjonsleder

Bots og bønnedag, søndag 30. oktober 2016
Prekentekst: Lukas 15,11-32

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
    Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
        Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
    Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.  Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.  ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Prekenteksten på bots og bønnedag er en kjent liknelse, og sikkert en av de mest leste. Det handler om to sønner og deres forhold til sin far. Den yngste ville ut og prøve lykken i verden, og ba om forskudd på arven sin. Faren gikk med på det. Men det tok ikke lang tid før han hadde brukt opp arven, og ble fullstendig blakk og ensom.
Men han kom til seg selv, og bestemte seg for å dra hjem til far og be om tilgivelse. Selv om han ikke kunne regne med å bli mottatt som en sønn, så kunne han kanskje få være en tjener i sin fars hus. Han hadde ingenting å tape.

Da han nærmet seg barndomshjemmet, fikk hans far øye på ham. Han sprang imot sønnen og møtte ham med åpne armer og gledens tårer. Faren hadde hver dag sett etter sønnen og håpet at han en dag ville komme til fornuft. Slik er også vår Far i himmelen.

Dette beskriver noe av Guds hjerte. Gud kommer ikke med fordømmelse, men med varme og kjærlighet. Synderen som hadde sløst bort alt han hadde fått, blir mottatt som et elsket og etterlengtet barn.

Dette handler om to sønner. Vi møter to mennesketyper, synderen som vender tilbake, og den tilsynelatende rettferdige, han som er hjemme, men likevel borte. Han viser ingen tegn til glede over at broren er kommet hjem. Vi ser nok litt av fariseeren i ham. Han kom hjem fra arbeide på markene, og da han nærmet seg gården får han høre sang og dans. Hva på ferde? Han får vite at broren var kommet hjem. Det var gjort i stand til velkomstfest. Begivenheten skulle feires. Sønnen blir sint og ville ikke være med. Faren forsøker å tale vennlig til ham, men svaret han gir er en sterk anklage.

Jesus er stadig på utkikk etter bortkomne døtre og sønner. Han satser alt på at han ikke skal miste noen. Han har alltid den ene for øye. Han kaller og innbyr og ønsker at vi skal leve i bot og bønn om tilgivelse og frelse i Jesu navn. Vi er umistelige for Gud, og skapt til å høre ham til. Hans kjærlighet og omsorg er grenseløs. Velkommen hjem til Gud!