Himmelriket og barna

Av Ivar Gjerdi, pensjonist, tidl. generalsekretær og misjonsleder

20. søndag i treenighetstiden, 2. oktober 2016
Prekentekst Matt 18,1-11

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild. Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.

Barnet er i sentrum denne søndagen. I vår tid er det nødvendig med barneombud for å ivareta barns interesser og rettigheter i samfunnet. På Jesu tid var det ikke uvanlig å forakte de små. Men Jesus er mer enn et barneombud. Han gir barnet største verdi og setter det fram som et forbilde i Guds rike.

Vi hører at Jesu disipler er opptatt av hvem som er størst i himmelriket. Og i Markus 9 leser vi at disiplene diskuterte hvem som var størst blant dem. Slik tenkte de voksne den gang, og det kan virke som om mennesker ikke har forandret seg nevneverdig. For disiplene den gang var ikke spørsmålet om de kom inn i himmelen det viktigste, men hvilke posisjoner de skulle få. Etter å ha vandret med Jesus så lenge så var de ikke kommet lenger enn at de var opptatt av hvem som var størst. De tenkte på verdens vis: størst, sterkest, makt og ære. De hadde ikke forstått at med Guds rike var det annerledes. Jesus snur det hele på hode og stiller et lite barn midt i blant dem. Han prøver å la disiplene forstå at det ikke er en rangordning i himmelen. Hovedproblemet er å komme inn, og for å komme inn er det ikke spørsmål om å være stor nok, men om å være liten nok. Med barnet i sentrum sier han, «Sannelig, jeg sier dere. Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» Vi kan spørre, hva er så spesielt med det lille barnet? Det er hjelpeløst og helt avhengig av andre. Og det trenger ikke minst sine foreldre. På samme måte trenger vi Gud, vår far i himmelen. Tro er ikke en intellektuell prestasjon. Å tro handler om å ta imot Guds nåde. Det er tro og tilhørighet til Jesus. Kristenlederen og forkynneren Jens Petter Jørgensen skrev, for flere år siden, følgende i forbindelse med en tekstomtale: «Til himmelen går det bare an å reise på barnebillett.»

Jesus ønsker å holde fram barnet som forbilde. Barnets hjelpeløshet og avhengighet har noe viktig å lære oss når det gjelder troens liv. Vi må leve som tillitsfulle barn i forhold til Gud. Jesus er også opptatt av at den som er kommet til tro må bli bevart hos ham. Og han har alvorsord til dem som vil friste og lokke noen bort fra troen vei. «Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.» vers 11.