Jesus klager over Jerusalem

Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken Norge

11. søndag i treenighetstiden, 9. august, 2026

Prekentekst: Matteus 23,37–39

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er ikke ofte vi leser at Jesus klager. Men overskriften i Bibelen over dagens tekst sier at Jesus klaget over Jerusalem. Han klager ikke over sin egen situasjon, selv om Han var fullstendig klar over hva Han hadde i vente, Han klaget over Jerusalem.

Og det er en sårhet i klagen. Gud ønsket å samle Israels barn som ei høne samler kyllingene under sine vinger. Og hva var israelittenes reaksjon? «De ville ikke!»

Det er noe av det såreste jeg leser i Guds Ord. Her er en Gud og Far som ønsker å ta vare på og beskytte sine barn, men de ville ikke. De nektet å la Ham beskytte seg. Hvor tragisk!

Men det var ikke bare på Jesu tid at folk ikke ville ta imot Guds beskyttelse og omsorg. Vi lever i et samfunn som offisielt sett ikke ønsker å ha noe med Gud å gjøre, som har vendt seg bort fra Ham og fjernet Ham fra det offentlige liv. Hvor tragisk!

Norge var for ikke så veldig mange år siden et kristent land, hvor Bibelen og troen på Jesus sto sentralt blant folk flest. Men i dag har vi som samfunn og ved hjelp av våre styrende autoriteter vendt oss bort fra Gud og holder oss til falske guder: rikdom, selvhevdelse og stolthet. Vi tror vi klarer oss uten Gud.

Men ordene i Jeremia 14,22 sier: «Kan folkeslagenes falske guder gi regn? Kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, Herre, vår Gud? Vi håper på deg, for det er du som gjør alt dette.»

Det er Gud som velsigner oss med alt godt, det er Han som gir regn i rette tid og som beskytter og bevarer det land og det folk som søker Ham. Og det gjelder ikke bare nasjoner, men også enkeltpersoner. Gud ønsker å velsigne og beskytte hver enkelt av oss, men vi må velge å ta imot. «Se til at dere ikke avviser ham som taler!» (Hebr 12,25).