Gjestebudet

Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken Norge

3. søndag i treenighetstiden, 14. juni, 2026

Prekentekst: Lukas 14,15–24

En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham: Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme’. Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Dette er en alvorlig tekst som handler om å ta imot eller avvise Guds invitasjon. Invitasjon til hva? Liknelsen handler om et «gjestebud», det vil si et selskap, som vers 12 sier: «…be gjester til middag eller kveldsmåltid».

Kanskje du har opplevd å invitere noen hjem til deg på middag, du har forberedt deg i mange timer, kokt, stekt og dekket bord. Men når tiden er inne, er det ingen som dukker opp. Hvilken skuffelse! Du blir såret og lei deg. «Hvordan kan de behandle meg på den måten? Her har jeg…».

Men én ting er å ikke ville gå i et jordisk selskap, noe helt annet er det å ikke ville gå i Guds gjestebud. «Men jeg er aldri blitt invitert til Guds gjestebud,» sier du kanskje. Det kan hende du ikke er blitt oppmerksom på Guds invitasjon, men Gud inviterer hver og én av oss til sitt gjestebud.

Jeg kommer på en gammel sang, Jesus dekket har et bord, hvor koret er slik: «Kom til måltid, Herren kaller, smak og se, å, hvor herlig allting er ved Jesu bord.» Sangen er skrevet av James McGranahan, og den inviterer til «Jesu bord» og formidler et budskap om nåde, frelse og fellesskap, der Jesus metter hungrige sjeler med livets ord.

Det er slik invitasjonen til Guds gjestebud er. Han inviterer alle til å ta plass ved bordet og nyte Guds gode retter, «ufortjent og av hans nåde blir [vi] kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus» (Rom 3,24).

Hvordan kan noen si nei takk til en slik invitasjon og si fra seg retten til nåde, frelse og fellesskap med Gud? Kanskje det skyldes at de innbudte ikke vet hva de sier nei takk til. Som i lignelsen har de mange unnskyldninger som er viktigere for dem enn å delta i måltidet. Men ingen ting er viktigere enn å svare ja til Guds invitasjon om å komme til Hans gjestebud.