Stemmen fra skyen

Av Dan Christian Kristoffersen, skribent

Kristi forklarelsesdag, 8. februar, 2026

Prekentekst: Matteus 17,1–9

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Mulige øyeblikkstanker

Tok du med noe å spise, Jakob?

Ikke? Hva med deg, Johannes?

Jeg tok heller ikke med noe

Hvor lenge skal vi være på dette fjellet?

Jeg kan spørre mesteren om

det er noe han trenger

Mester? Jeg lurte på om… Mester? Mester!

Jeg… Jeg… Jakob! Johannes!

Ser dere det jeg ser?

Han… Klærne hans… Ansiktet…

Det står noen der sammen med ham

Hvem? Moses? Elia?

En hytte skal hver av dere få! Tre hytter i alt!

Det kan jeg fikse… Hva er det jeg sier…

Ned! Ned med ansiktet mot jorden! Stemmen fra skyen! Stemmen!

…

Hør… Det er stille. Jeg kjenner en hånd på skulderen min

Det er deg, mester

Min Herre og min Gud