Nå kan jeg se

Av Dan Christian Kristoffersen, skribent

3. søndag i adventstiden, 15. desember, 2024

Prekentekst: Johannes 5,31–36

Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham. Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Takk, Herre,

for lamme som går

og blinde som ser

For døde som reises

Jeg tror det jeg ser

Litt brød og litt fisk

kan multipliseres

så 5000 mann

ei sulter forgjeves

Men tvilen kan gnage

i tankene harde

Er det deg, Gud?

Ja, vis meg nå bare

Ja, skal vi så tro

der du henger med nagler

at du er Guds sønn

se, spotten som hagler!

Fra kvinner og menn!

Fra unge og gamle!

Fra… jeg stanser, og tenker tilbake

jeg husker ditt verk, din omsorg for svake

Min Gud, min Gud, på det styggeste tre

Du åpnet mitt øye

og nå kan jeg se