Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken Norge
Allehelgensdag, søndag 3. november, 2024
Prekentekst: Matteus 5,13–16
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres far i himmelen!
LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER
Salt og lys! «Dere er jordens salt», «Dere er verdens lys», sa Jesus til disiplene. Han sa ikke: «Dere skal bli salt og lys når dere har nådd et visst kristelig nivå, gått på bibelskole og har tjent meg i flere år.» Nei, Han sa at vi er salt og lys. «Vi?», sier du kanskje. «Han sa det til disiplene, ikke til oss!»
Men det Jesus sa til disiplene, som ikke gjaldt spesifikt der og da, gjelder for alle som tar imot Ham. Det gjelder for deg og meg som har tatt imot Jesus som vår Frelser og Herre. Vi er salt og vi er lys i denne verden.
Hvis jeg er tørst og det står et glass med vann foran meg, vil det være dumt av meg å be deg om et glass vann. «Du har jo et glass vann rett foran deg,» vil du kanskje si. Men mange kristne lider av falsk beskjedenhet og høres ydmyke ut når de ber: «Herre, gjør meg til et lys i verden!» Du ber ikke om noe du allerede er! Du takker for det du er og det du har. «Herre, takk for at du har gjort meg til jordens salt og verdens lys. Hjelp meg til å "salte" omgivelsene mine med ditt Ord, og hjelp meg til ikke å skjule mitt lys, men lyse for alle rundt meg som sitter i mørke.»
Salt kan miste sin kraft, og da duger det ikke lenger til noe. Hvordan kan saltet miste sin kraft? Ved at det blir utvannet! Guds Ord pluss «politisk korrekthet» og menneskelig tankegang gjør at Guds Ord blir utvannet. Paulus’ andre brev til Timoteus 4,2 sier det så klart: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning.» Og videre står det noe alvorlig som gjelder oss alle: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære [les: salt], men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret» (vers 4).