Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken Norge
21. søndag i treenighetstiden, 13. oktober, 2024
Prekentekst: Lukas 16,19–31
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’
LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER
Dette synes jeg er en av de mest tragiske fortellingene i Bibelen. Og dessverre gjelder den ikke bare denne rike mannen, men millioner av andre med samme livsinnstilling: Lev og nyt livet uten tanke på andre enn deg selv og det som måtte komme etter dette livet.
Jeg er sikker på at den rike mannen visste om Lasarus som lå utenfor porten hans. Men hjalp han ham? Det ser ikke slik ut. Han levde sitt liv i fest og luksus, eller sus og dus kan vi også si. Lasarus lå der hjelpeløs med verkende sår og spiste den rikes søppel.
Så døde begge to. Og hvilken forskjell! Nå var livssituasjonene deres snudd fullstendig opp ned. Den rike mannen fant seg selv i pine, mens Lasarus nøt det gode livet, «tett inntil Abraham».
Det som er fascinerende og verd å tenke over, er at begge mennene husket sine jordiske liv, og de var klar over sin evige tilstand i henholdsvis dødsriket og himmelen. Den rike mannen kunne også kjenne tørst. Han var ikke «ikke noe» eller «utslettet», han var seg selv, men i en annen tilstand. Og han husket fra livet på jorda. Han viste til og med omsorg for sine gjenlevende brødre og ba Abraham sende folk til dem som kunne advare dem mot «dette pinestedet».
Men Abraham svarte at de hadde «Moses og profetene, de får høre på dem.»
Denne fortellingen sier oss at det er to utganger på livet, og det livet vi lever på jorda, bestemmer hvordan livet etter døden skal bli. Betyr det at alle rike går fortapt og at alle fattige og syke kommer til himmelen? Nei, vår økonomiske og/eller fysiske situasjon betyr ikke noe i den sammenhengen, men hvordan vi håndterer vår situasjon, betyr noe. Og også vi har «Moses og profetene», nå i form av Bibelen, som viser oss hvordan vi skal leve for å forberede oss for evigheten.