Hold fast!

Av Anne Hove Sunnarvik, Misjonskirken Norge

20. søndag i treenighetstiden, 6. oktober, 2024

Prekentekst: Markus 10,2–9

Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve. «Hva har Moses påbudt dere?» sa han. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.» Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Skilsmisse og gjengifte – ikke mange temaer har vært debattert og diskutert så grundig i kristne sammenhenger. Gir Guds Ord tillatelse til å skille seg fra sin ektefelle? I dagens tekst ser vi klart hva som var Guds mening og vilje fra skapelsen av: Én mann og én kvinne skulle inngå ekteskap og holde seg trofast til hverandre hele livet. Jeg synes uttrykket i vers 7 er så fint: Mannen skal «holde fast ved sin kvinne». Å holde fast ved betyr at man ikke løper av gårde når livet blir vanskelig. Man forsøker å finne en løsning. De av oss som har levd en stund og vært gift en stund, vet at hvetebrødsdagene før eller senere tar slutt, og hverdagen kommer med alle sine problemer, vanskeligheter og prøvelser. Det er lett å gi opp og søke «andre beitemarker». Men gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet. Det er bare et annet gress!

Jeg hørte om et ektepar som hadde store problemer og vurderte å gå fra hverandre. De gikk til presten for å få hjelp til å ta det riktige valget. Presten ga dem følgende oppgave: Hver for seg skulle de skrive en liste med de kvalitetene de satte pris på hos ektefellen og en annen liste med hva de mislikte. De skulle ikke dele listene med hverandre før de kom tilbake til presten. De kom tilbake, og presten så på listene deres. Så smilte han og sa: «Tror dere virkelig at dere finner noen andre enn den ektefellen dere har nå, som har så mange gode egenskaper og kvaliteter som dere beskriver?» Så ga han dem hverandres lister og ba dem lese nøye igjennom hva ektefellen hadde skrevet.

Det ble mange «Å, virkelig?» «Mener du det?» «Synes du jeg er…?» Tårene rant, og det var ikke vanskelig å bestemme seg for å «holde fast ved hverandre».