En dag for avkobling og tilkobling

Av Egil Sjaastad, dosent emeritus, Fjellhaug Internasjonale Høgskole

11. søndag i treenighetstiden, 4. august, 2024

Prekentekst: Markus 2,23–28

En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Sabbat betyr hvile, og sabbaten var jødenes hviledag. Den viste tilbake til den sjuende dagen i 1. Mosebok 1 – da Gud hadde fullført skapelsen. Han hvilte og helliget denne dagen. Sjudagersrytmen for arbeid og hvile har altså sin modell i skapelsesuken.

Senere fikk sabbatsbudet enda en motivasjon: «Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.» (5 Mos 5,15).

Slik ble to store tema sentrale på sabbatsdagen i Israel: Gud har skapt oss, og han har frelst oss. Hviledagen ble fylt med et åndelig innhold.

Fariseerne var opptatt med å overholde de mange reglene som omkranset sabbatsbudet.

For å undergrave deres regel-etikk viste Jesus til en episode fra Davids liv. David brøt sabbatsregler uten å gjøre noe galt. Tvert imot fremmet han budets hensikt: For sabbatens hensikt var nettopp velsignelse. Budet står der for å understreke behovet alle har for en livsrytme; et samspill mellom arbeid og hvile.

Teksten viser hvordan Jesus trer fram med en messiansk myndighet. Han hever seg over det regelverket som kunne hemme gleden ved sabbaten.

De første kristne ga søndagen en særlig posisjon. De visste at de var frie i sitt forhold til regler for høytider og helligdager (jfr. Rom 14,5–6). Søndagen fungerte etter hvert både som hviledag og som samlingsdag. Søndagen var Jesu oppstandelsesdag, og påskegleden fikk dominere feiringen.

Som kristne har vi frihet til å vurdere hva som tjener sabbatsbudets hensikt. Denne hensikten kan sammenfattes i ordene avkobling og tilkobling. Avkobling fra slitsomt arbeid, tilkobling til Gud og hans ord, han som både har skapt oss og frelst oss.