Brudgommens venn

Publisert 27. Mai 2024

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

2. søndag i treenighetstiden, 2. juni, 2024

Prekentekst: Johannes 3,26–30

De gikk til Johannes og sa til ham: - Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham. Johannes svarte: – Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Fortellingene om Jesus og døperen Johannes henger nøye sammen, helt fra det aller første møtet dem imellom. Det skjedde på et tidspunkt da de begge ennå la i magen til sine mødre. Da Maria og Elisabet møttes, forteller Matteus at barnet i Elisabets mage sparket av glede da den gravide Maria hilste sin eldre slektning.

Mange år var gått, og de to som bare hadde vært fostre i mødrenes mage, var nok voksne menn. Men reaksjonen var den samme: «Denne min glede er nå blitt fullkommen», slik ble døperen referert i den bibeloversettelsen jeg vokste opp med.

Mange trodde at døperen Johannes var den Messias som Gud hadde lovet. Men Johannes hadde allerede tidligere pekt på Jesus og sagt om ham: «Se Guds lam som bærer verdens synd» (Johannes 1,29). Johannes visste at nå var hans oppdrag fullført, og han brukte et bilde for å beskrive dette: Han skulle ikke være brudgom, men han var «brudgommens venn». Når brudgommen viser seg, trekker brudgommens venn seg tilbake. Han skal ikke overstråle brudgommen, men glede seg over den glansen og æren som blir brudgommen til del.

Det fortelles om komponistene Johann Sebastian Bach og Georg Friderich Händel at de gjerne skrev ordene «Soli Deo gloria» på sine komposisjoner – «Til Guds ære alene». I Frelsesarmeen er det praksis at dersom en musikkgruppe eller solist får applaus etter en framføring, peker dirigenten eller solisten oppover, mot himmelen. Hyllesten skal høyere opp. Gud er den som skal ha både takken, æren og hyllesten.

«Han skal vokse – jeg skal avta», sa døperen Johannes. Han hadde både møtt og hørt brudgommen. Nå var hans glede fullkommen. Da han kort tid senere satt i fangenskap og ventet på døden, sendte han en hilsen til Jesus. Jesu svar bekreftet at Johannes hadde hatt rett. Jesus var brudgommen. Johannes var brudgommens venn.

 

 

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone