Håpet

«Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.» (Rom 4,18).

Abraham er et godt eksempel på en mann som holdt fast på håpet og trodde, og fikk se at det han håpet på, ble oppfylt. Han fikk en sønn. Og det var et stort mirakel. Han var 100 år gammel, og «utlevd» som det står, og Sara, kona hans, var 90 år og hadde aldri født barn.  Gud hadde for flere år siden lovet dem at de skulle bli foreldre til en gutt, noe som i det naturlige var helt umulig. Men Abraham holdt fast på det Gud hadde sagt til ham. Håpet hans om en sønn, var grunnlagt på det Gud hadde sagt, ikke bare på noe han selv ønsket. Og fordi håpet (som er grunnlagt på Guds Ord) ikke gjør til skamme, fikk han oppleve at det skjedde. Det er en stor oppmuntring for oss som håper på noe som ser umulig ut.