Alltid sammen med Jesus

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon

2. søndag i adventstiden, 4. desember 2022

Prekentekst: Johannes 14, 1-4

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er mye som skjer i livet som kan få hjertet til å bli grepet av angst. Går det da virkelig an å leve uten bekymringer? Vi som lever i dagens stressede, oppjagede og materialistiske samfunn må vel alltid kjenne på et lite snev av bekymringer? Det er menneskelig å være bekymret.

Vi har kommet til 2. søndag i advent, og vi venter på Jesusbarnet som skal komme. Og da får vi nesten uventet en tekst fra starten av Jesu avskjedstale til disiplene. Og det kan ha sin store betydning under forberedelsene til at Jesus skal komme, og minne oss om at vi må være rede også når han kommer for annen gang.

Her forbereder han disiplene på det som skal skje. Her ligger en dobbel betydning, både hans korsdød og oppstandelse og hans himmelfart. At han skulle reise hjem til sin Far i himmelen. Disiplene blir forvirret og skjønner ikke helt hva som skal skje når han forteller at han skal gå fra dem. Og han skal forberede et sted for sine disipler, og skal senere komme tilbake, «Og dit jeg går, vet dere veien.» Men det er tydelig at så ikke er tilfelle. På disiplenes vegne sier Tomas at de ikke vet veien. «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»  Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Joh. 14,5-6).  

Men midt i denne situasjonen står altså Jesus fram og trøster. «La ikke hjertet bli preget av angst. Tro på Gud og tro på meg!» Det er den beste løsningen. Han vil alltid være der for oss. Tror vi på Gud som Herre og Frelser og legger våre liv i Jesu hender, har vi hans løfte på at han har forberedt et rom for oss. Jesus kom til oss som et lite forsvarsløst barn, og det var ikke engang rom til ham i herberget.

Gjennom sitt liv, død og oppstandelse har Jesus åpnet veien til himmelen for oss. Han har betalt for alle våre synder. «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» (1.Joh. 2,2). Den som tar imot Jesus og tror på ham, har løfte på at han har forberedt et rom for oss. Det er blir aldri plassmangel for den som vil komme.