Trette og motløse?

Når Jesus, litt forkortet, i Hebr. 12,3 sier: «Hold blikket festet på Meg, for at dere ikke skal bli trette og motløse», så tyder det på at Han vet hvor skoen trykker! Han har selv gått som menneske på jorden, og møtt alle de samme trengslene som vi møter, derfor vet Han at mennesker til alle tider blir trette og motløse. Å unngå det ville være usant om livet. Men så presenterer Han seg i samme vers som «troens opphavsmann og fullender», og det gir håp! Ingenting i denne verden kan gi varig håp, eller garantere frihet fra trengsler og motgang, derfor må vi ha et annet fokus, et fokus som nødvendigvis må ligge på et annet plan, skal det nytte noe, derfor er det en lettelse å høre Ham si i Joh. 18,36: «Mitt Rike er ikke av denne verden.» Forstår vi at det er en dimensjon over dette menneskelivet som ikke er av denne verden, men som vi kan få del i?