Den rike mann og Lasarus

Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

21. søndag i treenighetstiden, 17. oktober, 2021

Prekentekst: Luk 16, 19 – 31

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravd. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde'».

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Denne liknelsen er den eneste av Jesu liknelser der en av personene har et navn: Lasarus. Navnet betyr «han som Gud hjelper». Lasarus var ikke et tilfeldig navn i Jesu bevissthet. Lasarus var en av Jesu venner, han bodde i Betania sammen med de to søstrene sine: Marta og Maria. Liknelsen virker lett å forstå. Det er fortellingen om at de som er rike og lever i luksus her nede på jorden går fortapt, mens de som sultet og led her nede blir frelst og salige etter døden.
Jaha? Men er dét evangeliet, da?
De fleste av oss vet at det er det ikke. Evangeliet sier ikke at alle rike går fortapt eller at alle fattige blir frelst. Det må være noe i denne fortellingen som Jesus ikke sier, men som tilhørerne forsto. Dette «noe» har forholdet mellom Gud og mennesker å gjøre, og at vi som Guds barn har et ansvar for hverandre. Lasarus var en fattig tigger, og den rike mannen overså ham. Det var brudd på de religiøse forpliktelsene en jøde hadde overfor de fattige. Det er først etter døden, når Lasarus sitter i nærheten av deres felles stamfar, Abraham, at den rike mannen blir oppmerksom på ham.
Hva var altså den rike mannens synd? Ikke at han var rik. Kanskje heller ikke det at han forsømte de religiøse pliktene sine i og for seg. Men ved å forsømme dem, viste han at rikdommen var viktigere for ham enn Guds lov.
Da det gikk opp for den rike mannen at han hadde kastet bort sine muligheter, begynte han å tenke på brødrene sine. Og igjen er det Lasarus han appellerer til, tiggeren som han hadde oversett et helt liv: Om ikke han kunne dra tilbake og vitne for brødrene hans, så i hvert fall de kunne bli frelst?
Men det er ikke gjennom spektakulære hendelser evangeliet skal forkynnes. Det er gjennom Guds ord. Det er gjennom vitnesbyrdet. Også det vitnesbyrdet det er å være til stede for de som trenger oss. Frans av Assisi sa det slik: «Forkynn evangeliet på alle måter. Bruk ord, om nødvendig».