Lys i mørket

Av Dan Christian Kristoffersen, journalist og tidligere pastor

17. søndag i treenighetstiden, 19.september, 2021

Prekentekst: Lukas 7,11-17

 

Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det kan være vanskelig å ta inn over seg, men fakta er at det er forholdsvis lite som vi kontrollerer i livet. Det stemmer at vi kan bestemme om hvorvidt vi vil ha på oss en hvit eller blå skjorte på mandag, men vi har ikke kontroll på om en sjåfør med høy promille kommer til å kjøre over oss en halvtime senere, mens vi er på vei til jobb. Vi kan sette oss karrieremål, men vi kan ikke bestemme om noen vil ansette oss, eller gi oss en mulighet til å vise hva vi kan. Vi kan bestemme oss for å få barn, men vi kan ikke beskytte dem mot alle verdens farer.

 

Jeg tror moren i bibelteksten hadde få illusjoner om kontroll. Som enke var hun allerede i en risikabel posisjon. Da hun også mistet sønnen sin, både sørget hun, og satt trolig igjen med få muligheter til å kunne forsørge seg selv. Kvinner i datidens kultur hadde begrensede valgmuligheter. Jesus blir fylt av medfølelse for henne, og etter å ha sagt kjærlige ord, berører han båren med liket, noe som innebar en risiko for å bli det man kalte «uren». Han demonstrerer at han setter kjærlighet og nåde høyere.

 

I tillegg til den åpenbare nestekjærligheten, demonstrerer han også sin gudommelige makt. Han konfronterer døden, og den døde våkner til liv. Gud var der, midt i begravelsesfølget. Han er der også når vi begraver våre kjære i dag. Det er en grunn til at vi under seremonien synger salmer om Guds kjærlighet og storhet, midt i sorgen. Det er en grunn til at presten snakker om oppstandelse fra de døde, for Jesus stod selv opp, til en endelig oppstandelse, og åpnet veien.

 

Vi kan ikke kontrollere livet vårt, og vi bestemmer ikke over liv og død. Men lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone