Å virkelig se

Av Dan Christian Kristoffersen, journalist og tidligere pastor.

4. søndag i åpenbaringstiden, 24. januar, 2021

Prekentekst: Joh 9,1-7.35b-38

 

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

––––

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

 

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

I Norge finnes en organisasjon som heter Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, bedre kjent som KABB. Det hadde vært interessant å se hva som hadde skjedd hvis en liten gruppe menn kom inn under et møte og spurte medlemmene; «hvem er det som har syndet her? Er det dere selv eller foreldrene deres?»

Fra spøk til alvor, så må det ha vært forferdelig å være blind i et samfunn hvor slike forestillinger var vanlig. Ingen av oss har noe vi skulle ha sagt når det gjelder hvor vi blir født, hvilken fysiologisk tilstand vi fødes med, eller hvem våre foreldre er. Ikke minst har vi ingen kontroll over hvilken tid vi blir født inn i. Jesus visste hva akkurat denne mannen trengte, og han som er verdens lys, åpnet den blindes øyne på mange måter. Han fikk mye mer enn evnen til å se; han ble presentert for Menneskesønnen, Messias i egen person.

Den nå seende mannen, stod i kontrast til de som fornektet Jesus. Det var nemlig mange på Jesu tid som var «blinde». Hva menes med det? Flere av ekspertene på det vi kaller loven fra Det gamle testamente, nektet å innse, og tro på, at Jesus var Guds sønn. De så på ham med forakt, og bare et kapittel tidligere kan vi lese hvordan de ønsket å steine denne brysomme fyren fra Nasaret.

Hva med oss i dag? Lukker vi øynene for Gud? Lukker vi øynene for skaperverkets og universets ufattelige kompleksitet? Lukker vi øynene for den historiske troverdigheten rundt Jesu oppstandelse? Lukker vi øynene for de millioner av miraklene som totalt forvandler mennesker og håpløse situasjoner? Lukker vi øyne, og hjertet, når Gud snakker til oss, slik han velger å snakke til oss? Eller lukker vi øynene av frykt, for hva vi kan komme til å se? Husk da, at i Bibelen står det gjentatte ganger «frykt ikke». Det er pappa som roper på deg.

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone