Akkurat deg

Av Dan Christian Kristoffersen, journalist og tidligere pastor.

3. søndag i åpenbaringstiden, 17. januar, 2021

Prekentekst: Joh 4,4-26

Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

    Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»  Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»

    Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Joachim «Jokke» Nielsen, en av norsk rocks store navn, skrev på slutten av nittitallet låten Verdiløse menn, en slags hymne for alle de som ramler utenfor samfunnets forventninger og sosiale aksept.

Kan alle de som føler seg vellykka
Vær så snill og gå hjem
Dette er et privat lite treff
For oss verdiløse menn

Jeg tror kvinnen ved brønnen, i en nåtids versjon, lett kunne identifisert seg med sangen, og kanskje med Jokke selv. Det har alltid vært vanskelig å være et utskudd, uavhengig av årstall og kultur.

I bibelteksten har hun det meste mot seg. Hun har rotet seg bort i altfor mange menn, noe som får konsekvenser i hjembyen. Det er en grunn til at hun kommer alene til brønnen, sent på dagen, når de andre kvinnene for lengst har hentet vann. Hun må så utstå et møte med en fremmed mann fra et folk som ikke stod på godfot med hennes eget folk, samaritanerne. Denne mannen vet på en eller annen måte om hennes ødelagte liv, og skammen hennes blottlegges.

Men den fremmede mannen er ikke kommet for å bryte henne ned. Han har, på tvers av alle kulturelle forventninger, valgt å møte nettopp denne kvinnen fra et fiendtlig folkeslag, for å fortelle nettopp henne at Messias er her, og at han er tilgjengelig uansett hvor vi befinner oss. Det har han fortsatt å gjøre over hele verden. Hver dag, hver time og hvert minutt, møter han mennesker og forvandler verden. Kvinner og menn, uansett om de anses som verdiløse eller ikke, går fra mørke til lys, fra sorg til glede, og fra død til liv. Du er aldri en tapt sak for Jesus.