Syndene ble tilgitt

Av Ivar Gjerdi, diakon – pensjonist i Normisjon
2. søndag i fastetiden, 28. februar, 2021
Prekentekst: Lukas 7, 36-50

En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

    Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Fariseeren Simon har innbudt Jesus til å spise hos seg. Jesus tar imot innbydelsen og tar plass ved bordet. Man kan undre seg over at han ville ta inn hos denne egenrettferdige mannen. Men det er ikke tilfeldig at dette skjer. En helt ukjent kvinne der i byen med et syndefullt og brokete liv bak seg, hører om dette, tar med seg en alabastkrukke med salven og oppsøker fariseerens hus, og begynner straks og ta hånd om Jesus. Hun fukter føttene med tårer, tørker dem med håret, kysser føttene og salver dem. Det var også undring over dette, men Jesus stiller seg på kvinnens side. Han lar henne gjøre det hun ønsker, og lar seg berøre av henne.

Ved å gå inn i hennes livssituasjon får Jesus hjulpet henne ut av isolasjonen og hennes opplevelse av utnyttelse og fordømmelse, og kan proklamere at syndene hennes var tilgitt. Hun kunne gå i fred. Jesus ser hennes kjærlighet og oppriktige tro, og kan si til henne: «Din tro har frelst deg!» Hun avga ingen muntlig bekjennelse, men hun kom til Jesus i tro, og det var en fullverdig syndsbekjennelse. Jesus visste alt om henne. Jesper Krogedal synger: «Du visste alt om meg før du kalla og ga meg plass ved nådens rike bord.»

 Vi har på den ene siden den lovkyndiges hykleri, på den andre kvinnens oppriktighet, ydmykhet og tro. Vi er alle syndere, men kan noen ganger falle for fristelsen til å tro at vi er bedre enn andre. De andre ved bordet ble enda mer forundret: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»  Jesus svarer ikke eksplisitt, men synderens omvendelse er åpenbar for alle og viser at Jesus kan forvandle hjertene.

Kvinnen lærer oss sammenhengen mellom tro, kjærlighet og takknemlighet. Hennes mange synder er tilgitt, derfor elsker hun mye. Verten denne dagen gjør en ynkelig figur, men også Simon må innrømme at det er den som er blitt ettergitt mest, som elsker mest. Denne søndagen er det troens rop til Gud som preger budskapet, og vi opplever Jesu grensesprengende virksomhet.

«Det eneste håp som jeg eier det har jeg o, Jesus, i deg Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro at du døde på korset for meg.» Øivind Fragell.