I en mesters hender

En gutt hadde funnet en gammel fiolin og ville lære seg å spille. En musikklærer sa seg villig til å hjelpe ham. Men gutten var ivrig og forsøkte å finne ut av dette med spillingen selv. Man kan vel tenke seg hvordan det lød.

            – Jeg tror denne fiolinen er for gammel, sa gutten mismodig. – Den kan ikke brukes til noe lenger.

            – Vent litt, sa han som skulle hjelpe ham. Han tok fiolinen og stemte den før han tok buen og begynte å stryke over strengene med den.

            Det var den vakreste musikk som kom ut.

            Det var ikke instrumentet det var noe i veien med. Det trengte å bli behandlet av en mesters hender.

            Gutten som fant fiolinen ble kanskje ikke noen mester. Men han ble en flink fiolinist som har gledet mange mennesker med sin musikk siden den gang.

            Slik er det også med oss mennesker. Man kan tenke at det ikke nytter. Men når en mester får stemt strengene, kan det gi mye vakker musikk.