Dere ville ikke

Av Ivar Gjerdi, diakon - pensjonist

11. søndag i treenighetstiden, 16. august 2020

Prekentekst: Matt. 23, 37-39

 

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Det er dypt alvor over denne teksten. Under sitt jordeliv og vandringen her nede, var Jesus hele tiden opptatt av å søke å frelse det som var fortapt. De friske trenger ikke lege, men de som er syke, sier han. «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Mark. 2,17). Og det var jo mange av dem også på denne tid.
Jesus møtte stadig motstand og avvisning, og det gjorde ham sorgfull. Jerusalem lå ham spesielt på hjertet. Da han gjør inntog i Jerusalem gir han uttrykk for den sorg han opplever over folkets synd, ulydighet og forkastelse. Ja, han gråter der han ser ut over byen, «Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.» (Luk. 19, 41-42). Jerusalem har drept profetene og steinet Guds budbærere. Likevel er Gud tålmodig. I grenseløs kjærlighet bærer han over med menneskenes synd. De blir ikke forkastet, og til slutt sender han sin Sønn.

Og Jesus står der med utstrakte hender og innbyr. Han kan ikke tvinge seg inn. Det er den enkeltes ansvar å ta imot eller avvise. Denne søndagen minner oss om at synden så lett kan slå rot og menneskenes hjerter er ofte så harde. Men Gud er fortsatt nådig. Og når Gud kaller må hjertet alltid åpnes fra innsiden. «Men dere ville ikke.» En avvisning og forkastelse av Guds nådige kall vil få store følger. De som hadde hilst ham velkommen, «Velsignet er han som kommer i Herrens navn», vil ikke få en ny anledning til å si det før han kommer igjen. Bildet av høna som samler kyllingene under vingene får meg også til å tenke på Guds sterke armer som alltid løfter, bærer og beskytter. Slik er Guds omsorg og kjærlighet. Han ser oss, elsker oss og ber oss om å invitere ham inn!

«Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, [...] Vask meg ren for skyld, og rens meg for min synd.» (Salme 51,3-4).

«Gud er nådig, han vil ikke noen synders dom og død; Han vil hjelp og redning skikke når du er i sjelenød. La deg intet mere smerte, gi du Gud ditt bange hjerte, ta til deg det ord du lærte: Gud vil ingen synders død!» (Landstad).

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone