Ærlig tro

Av Dan Kristoffersen, tidligere pastor i Misjonskirken Norge

5. søndag i treenighetstiden, 5. juli, 2020

Prekentekst: Matt 7, 15-20

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

LAST NED ANDAKTEN PÅ BOKMÅL OG NYNORSK HER

Jeg ble en gang invitert til å preke på et lite bedehus i Eiker-området utenfor Drammen. Når jeg besøker et sted for første gang, tar jeg ofte utgangspunkt i min egen historie, og om hva Gud har gjort i mitt liv. Min historie er, som mange andres, full av gode og onde dager.

Etter prekenen satte jeg meg ned, og i beste bedehus-stil stod smørbrød og vafler på menyen. Etterhvert kom det en tilårskommen kar bort til meg, og smilte og hilste vennlig. Deretter sa han noe som brant seg fast i meg: «Du er en sånn ærlig kristen, du».

På den ene siden var det et veldig hyggelig kompliment. På den annen side følte jeg det var umåtelig trist, det faktum at en ærlig kristen, etter hans erfaringer, var såpass spesielt at det burde kommenteres.

Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange mennesker i kristne sammenhenger som har levd og lever et fasadepreget liv. Mennesker som trengte frihet, men som i stedet fikk lover, regler og sosiale forventninger tredd nedover seg, med et påfølgende liv i frykt for skam.

I boken «Det farlige maktmennesket» skriver Edin Løvås, som hadde bred erfaring fra kirkeliv og kristne sammenhenger, om hvordan personer med psykopatiske trekk altfor ofte har kommet i maktposisjoner, og spredt om seg med frykt og falsk teologi for å kontrollere sine medmennesker. Det skjer den dag i dag, både via offisielle og uoffisielle ledere i menighetene.

Men Bibelen sier gjentatte ganger «Frykt ikke!». Du som leser denne andakten, kan hvile i det faktum at det er ingenting du kan gjøre for at Gud skal bli mer eller mindre glad i deg. Han elsker deg, fordi Han elsker deg. Han valgte å dø for deg, og tar i mot deg slik som du er. Evangeliet er frihet, fremfor alt annet.