Barnet - et forbilde

 

I Matteusevangeliet er vi vitne til at Jesu disipler spør om hvem som er størst i himmelriket. Slik tenkte de voksne den gang, og det kan virke som om mennesker ikke har forandret seg nevneverdig. For disiplene den gang var det viktig hvilke posisjoner de skulle få. Etter å ha vandret med Jesus så lenge så var de ikke kommet lenger enn at de var opptatt av dette. De tenkte på verdens vis, størst, sterkest, makt og ære. De hadde ikke forstått at med Guds rike var det annerledes. Jesus snur det hele på hode og stiller et lite barn midt i blant dem. Han vil la disiplene forstå at det ikke er en rangordning i himmelen. Hovedsaken er å komme inn, og da er det ikke spørsmål om å være stor nok, men om å være liten nok. Med barnet i sentrum sier han, «Sannelig, jeg sier dere. Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» Matt. 18, 3. Et barn er hjelpeløst og helt avhengig av andre, ikke minst sine foreldre. På samme måte trenger vi Gud, vår far. Tro er ikke en intellektuell prestasjon. Å tro handler om å ta imot Guds nåde. Det handler om tro og tilhørighet til Jesus.

 

Kristelig Pressekontor St. Olavs gate 24, 0166 Oslo tlf 400 27 228 kpk@kpk.no

 

Powered by Cornerstone